Blogg

BERGEN PROGRAMDISTRIKT

Utdrag fra Bernt Erfjord:

NORSKE KRINGKASTINGSENDERE (Vintage Norwegian AM Transmitters)

http://www.northernstar.no/bernt.htm

1. Bergen, Sjømannskolen, Nordnes:   6026N/0513Ø.

Kallesignal:

Bergen Kringkastingselskap startet i 13/12-25 med studio i Musikkakademiet, og 1 kW Standard Electric sender på Sjømannskolen, Nordnes. 145.000 kroner ble brukt på å anskaffe senderen.

2. Bergen, Telegrafbygningen:   602653N/051316E.

Kallesignal LKB. Bergen Kringkastingselskap flyttet senderen hit. Tidspunkt?«Flat-top antenna»

Flere frekvenser; 750, 810, 820, 850 og 722, sannsynligvis benyttet i denne rekkefølgen. 820 ble forøvrig hørt i Chula Vista, California. 12-26: 650 kHz, 31/1-27: 810 kHz, programoversikter fra tiden 28/2-27 til 7/1-29 samt Bergen Kringkasters eget programblad 12-28: 810 kHz vekslende 0.5 og 1.5 kW, sendeskjemaer 11/3-29 til 24/6-29 oppgir 820 kHz og stemmer med Brussel-planen som trådte i kraft 13/1-29. Praha-avtalen tok til å gjelde 20/6-29: 824 kHz og bekreftes i sendeplaner fra 29/7-29 og utover – dessuten 1930 – 1931 – 1933 – 1/1-34. 30/12-34: 850 kHz 1 kW, 10-36: 722 kHz 1 kW

3, Bergen, testsendinger:

Flere steder testet rundt 1935 med tanke på en ny storsender. Har sett feltmålinger for 352.9 kHz 0.4 kW gjort fra ex Fana kommune-Kjerreidviken. Også tester fra Ågotnes på Sotra, Rundemannen (kystradiosender), Herdla og sannsynligvis «Radiovandet»-(Bergen Radios mottakerstasjon ved Sælenvannet). Askøy ble valgt.

4. Bergen I, Erdal, Askøy:   602653N/051316Ø.

Kallesignal LKB. 20 kW Telefunken-sender ble satt igang bygget fra 1935, offisiell start fra Askøy 28. november 1937, først på 260 kHz. I 1937 var Bergen-Oslo-Vigra synkrone, dvs fq. må ha vært 260 kHz. Fra høsten 1939 var Oslo-Bergen synkrone, dvs fortsatt 260 kHz. Frekvensen var ikke eksklusiv, og lokale sendinger utenom riksnett var derfor problematisk, både på grunn av interferens, og at andre sendere fikk sitt program fra Bergen. Løsningen ble å gi Bergen en lokal frekvens med lavere effekt, Bergen II hvor det meste av lokalsendinger gikk. Montreuxplanen som aldri ble satt i verk gav Bergen I 260 kHz fra 1/4-40, en frekvens man altså lenge hadde brukt, og igjen kom til å bruke. Frekvensplan 1/3-42 oppgir 282 kHz, men senderen var tilbake på 260 kHz etter krigen, bl.a. listet i 1948. Københavnplanen fra 15/3-50 endret frekvensen fra 260 til 890 kHz. Det finnes en notering fra 1947 på 1276 kHz. Dette kan være direkte feil, eller være en kortvarig test?

Telefunkensenderen ble erstattet av 20 kW Philips sender i 1965. Frekvensen fortsatt 890 kHz, som var i bruk inntil Bergen I ble nedlagt 00:15 1. november 1978.

Telefunkensenderen fra 1935 står intakt på Askøy som er blitt til Telemuseum.

5. Bergen II (Bergen Lokal), Askøy: 602653N/051316Ø:

Kallesignal LLE. Opprettet for å ivareta lokale sendinger, siden ikke storsenderen kunne gis eksklusiv frekvens, var det ikke gunstig å ha mye lokalsendinger derfra. 1 kW Marconi sender montert på Askøy 1937. I bruk til 1966. Står intakt på Askøy fortsatt. 1936: 1186 kHz (allokert, før senderen kom på lufta). Høsten 1939: 355 kHz 1 kW, 1/3-42: 355 kHz 1 kW, 3-46: 355 kHz 1 kW, 1948: 355 kHz 1 kW. 355 var forøvrig beholdt i Montreux-planen som aldri ble iverksatt. 15/3-50 skiftet Bergen II fra 355 kHz til 1115 kHz i hht Københavnplanen.

6. Bergen Radio, Rundemanen:

Kallesignal LGN. Bergen Radio ble etablert 1/9-12, og var først utstyrt med en 5 kW Telefunken tonegnistsender. (Nå Norsk Teknisk Museum i Oslo). Fikk Europas første rørdrevne sender i 1922, som sommeren 1923 ble modifisert for telefoni. Hadde da værmeldinger til faste tider. 1912—13 ekspederte 4 medarbeidere 1400 telegrammer. 1959—60, som ble den siste, var tallet over 530 000 ekspedisjoner i tillegg til 21 000 radiotelefonsamtaler. Herdla var vurdert som lokalisering, men Rundemanen valgt fordi det lå utenfor fiendtlige panserskipskanoners rekkevidde, og fordi høyden over havet skulle gi signalene lengre rekkevidde. Antall ansatte skiftet, på det meste hadde stasjonen 25 fast bosatte, til 1960 dessuten skolebarn som daglig reiste til Christi Krybbe skole. Stasjonen skulle flyttet til Flesland etter krigen, enkelte antenner reist, men ble flyplass i stedet.

Norges første «kringkasting» gikk over Bergen Radio 1923, da det ble overført en tale holdt i Oslo, fra landtelefon ekspedert til Stavanger via Rundemanen. På Radioneset ved Sælenvannet i Fyllingsdalen ble det 1925 bygd en mottagerstasjon som stod i forbindelse med Bergen Radio over relélinjer (nedlagt 1940). En revolusjonerende begivenhet fant sted 11.februar 1927, da Bergen Radio tok inn en kortbølgesending på 37 meter fra et norsk hvalkokeri: Sir James Clark Ross ved New Zealand. Til da hadde bare langbølgesendinger vært brukt over slike avstander(point to point). Som regel var forbindelsen mellom kokeriene og Bergen Radio på 36 meter-båndet mest effektiv fra kl.20 til 22-23, og om morgenen fra kl.04 til 06-07, alt i UTC. Senere viste det seg at 24 meter-båndet egnet seg godt mellom kl.16-20 og 06-08.

Bergen er listet i programoversikter rundt 1929 på 31.25 og 30 meter. Dette var selvsagt primært ship-to-shore trafikk, men med enkelte mer «broadcast»-liknende overføringer, som værmeldinger og rene broadcasts. Bl.a. for overføring av Landbruksdirektørens tale til et landbruksmøte i Stavanger. Direktøren satt i Oslo og ble overført på telefonlinje til Rundemanen som videresendte på kortbølge (evt mellombølge?).

I 1940 omfattet utstyret ved Bergen Radio 6 kortbølgesendere, 2 langbølgesendere og 1 telefonisender, mens Radioneset hadde 10 mottagersett. Tyskerne okkuperte Bergen Radio frem til 19. juni 1945.

Fra 1961 ble Bergen Radio drevet som vanlig kystradiostasjon, og omfatter også Flesland Aeradio, linksamband fra «8-kanten» for Forsvarets Fellessamband og VHF-anlegg for Bergen Radio og Norsk Radio Relæ Liga. En 50 m høy mast ble reist på Rundemanen 1978, økt med 17 m 1981, for radiolinker som bl.a. virker som radiosamband. En ny mast ble reist 1990 med totalhøyde 106 m (masten 88 m, toppkonstruksjon 16 m, lynavleder 2 m). Bergen Radio åpnet nytt senderanlegg på Marøy i Radøy kommune 1986.

På museet på Erdal, Askøy, er tekniske klenodier fra Bergen Radio.

7. LMB – Værvarslinga på Vestlandet.

Egne BC-sendinger? Trolig ren kommunikasjon med værstasjoner…